Kvartlivskrise
Hørt om “kvartlivskrise”? Ikke du heller, eller?
Jeg kom over begrepet for en liten stund siden og tenkte, “begynner midtlivskrisen rundt 25 års alder nå, i stedet for i 40 årene?”
Etter et lite google søk finner jeg at essensen handler om blant annet følgende:
- Fra å se seg selv som yngst blant de voksne til å bli eldst av de unge
- Frykt for å ikke forstå trendene lenger på og utenfor SoMe
- Frykt for å bli gammel og få aldringstegn
- Tøff overgang fra studier til arbeidsliv
- Utrygghet på sin evne til å takle voksenlivet – bl.a. som resultat av en generasjon curling foreldre og mye fryktpropaganda i medier
- Forvirring og tvil om hva man vil med livet
- Følelsen av utilstrekkelighet i et samfunn med økende grad av forventninger og prestasjonspress
Helene Præsttun med podcasten «Hva nå?» og Marius Jones med podcasten «Kvartlivskrise», er av dem som engasjerer seg og snakker mye om dette. Jeg gleder meg til å lytte til episodene de har laget.
Har livet blitt tøffere?
I en eller annen grad tror jeg mange som er eldre kan kjenne igjen tegnene på kvartlivskrise fra sine yngre dager, selv om jeg tror det er tøffere nå enn da jeg var i midten av 20-årene.
Jeg tror det har blitt tøffere å oppleve midtlivskrise og, enn for noen tiår siden. Kanskje også «senlivskrise» om dette begrepet i det hele tatt finnes? Rett og slett fordi det har blitt mer krevende å leve i et samfunn der forventninger og prestasjonspress blir stadig større.
Kriser hele livet
Hva om vi hele livet potensielt er eksponert for kriser? Ikke nødvendigvis epoke-definert som kvart- og midtlivskrise? Om vi mister noen vi er glade i? Om vi mister jobben som gir oss trygghet? Om vi går på en trøkk etter for stort press over tid? Jeg tror mange i dag befinner seg i livssituasjoner som oppleves svært krevende.
Derfor tror jeg på verdien av kunnskap og verktøy som bidrar til at vi kan håndtere større og mindre kriser. Alle som har fulgt meg en stund vet at jeg mener growth mindset er «x-faktoren» her 😀
Selvoppfyllende profeti
Ligger det ikke mye kraft bare i å definere at man er i en krise? Er det mulig vi forsterker de negative opplevelsene og følelsene ved å fortelle oss selv og andre at vi er i en krise? Jeg har i hvert fall erfart at om jeg ofte sier “jeg er så stressa og sliten”, føler jeg meg mer stressa og sliten, fordi jeg forteller hode og kropp at det er slik det er. Dermed produserer kroppen hormoner som støtter dette.
Du har sikkert hørt om placebo-effekten? Placeboeffekten kan defineres som «enhver forbedring av sykdommer eller reduksjon av subjektive symptomer som er et resultat av intervensjoner som ikke har noen kjente fysiske effekter.» Med andre ord – det er kroppen vår som healer seg selv fordi vi tror på at for eksempel en behandling virker.
På den andre siden har vi nocebo-effekten, som er «uønskede symptomer eller sykdommer som følger intervensjoner som også mangler kjente fysiske effekter». Dette kan altså være at vi får større fysiske og psykiske utfordringer fordi vi selv er med og forsterke problemene med våre tanker og følelser.
Sunn håndtering av kriser
Jeg mener med dette ikke at vi skal unnvike, late som eller skyve vekk problemer. Snarere tvert imot, men det handler om å ha verktøy til å forholde seg til dem på en måte som hjelper oss, fremfor å forverre.
Jeg har også kommet i kriser, som å gå gjennom at en av døtrene mine ble alvorlig syk av spiseforstyrrelse. I tiden situasjonen med henne var kritisk, fant jeg fotfeste og styrke gjennom growth mindset. Jeg bestemte meg tidlig for å se på det vi stod i som en «gave» med mulighet for å lære, vokse, komme sterkere sammen og på sikt kanskje hjelpe andre.
Dette ga meg mening, kraft og mestringstro som var avgjørende, både for meg, familien og ikke minst for å få henne frisk.
De fleste vi møtte i tiden hun var i behandling gikk i krisemodus. De ble sykemeldt fra jobben og resten av familien fikk nye problemer fordi stress og belastning ble større enn de klarte å håndtere på en god måte
Ord er kraft
Reflekter over hvor stor kraft ord har. Hva vi sier til oss selv og til andre. Blant annet viser forskning at vi fysisk blir eldre om vi opplever oss eldre og sier regelmessig at «nå begynner jeg å bli gammel».
Sier vi at livet er kjipt, blir det kjipt. For hjernen søker automatisk etter bekreftelser på det vi sier til oss selv. Ergo, vi ser etter «bevis» på at livet er kjipt.
Jeg vil derfor utfordre både de som er i kvartlivskrise, midtlivskrise eller annen krise, til å i stedet for å definere at de er i krise, sier; Jeg er i en vokseperiode og derfor har jeg litt «voksesmerter». Dette vil jeg lære og bli mer robust av ved å jobbe meg gjennom det jeg synes er vanskelig.
Hvilke ord bruker du som hjelper eller hindrer deg i å mestre livets store og små utfordringer?
Varm hilsen fra
Sissel Naustdal, engasjert leder av MadeToGrow
Nysgjerrig på hvordan vi kan hjelpe deg eller din virksomhet, digitalt eller analogt? Ta kontakt for en inspirerende prat.
Lyst til å se noen av de digitale programmene vi har laget, last ned gratis appen vår «MadeToGrow» og se noe av det vi har utviklet, besøk MadeToGrow University, eller ta kontakt for å høre hvordan vi kan skreddersy for en organisasjon eller gruppe.
Vil du følge med oss i andre sosiale medier, finner du oss her:
Facebook, Instagram, YouTube og TikTok for oppdateringer, samt meld deg på nyhetsbrevet vårt – hvor vi holder deg oppdatert på hva om som skjer hos oss.
Siste kommentarer