Blogg

Hva om det var 1 svar på hvordan løse 1000 problemer?

By August 19, 2022No Comments

Mange jeg møter har en oppfatning om at verden har blitt et bedre sted og at vi har fremgang på svært mange måter. Hva vi mener er “en bedre verden” er opp til den enkelte å definere. Vi har utvilsomt gjort mye fremgang, som innen teknologiutvikling og annen innovasjon, men kan det være at baksiden av “medaljen” viser en nokså annen realitet?

Etter å ha deltatt fysisk og digitalt på en del arrangementer under Arendalsuka, er det ingen tvil om at vi står overfor noen massive utfordringer, som gjør at jeg er usikker på om menneskeheten har gjort fremgang på det som faktisk er viktigst. Her er noen av tallene jeg har plukket med meg:

  • 35% av oss få kreft i løpet av livet, basert på antall som får kreft hvert år nå. Antallet forventes å øke med 40% frem mot 2030. I USA har tallet passert 50%. Kreft er minst 90% relatert til livsstil og maks 10% til gener.
  • 50% vil gå gjennom en depresjon i løpet av livet, som åpenbart reduserer livskvalitet.
  • 40% av dagens studenter føler seg ensomme (og rundt 30% på tvers av alder).
  • 80% opplever fysiske eller psykiske plager forårsaket av stress og overbelastning, som igjen reduserer bl.a. prestasjoner og mestring.
  • 20% lider av alvorlig søvnmangel og bare 20% opplever de får nok søvn og rekreasjon. Dette fører til bl.a. konsentrasjons-/læringsvansker, mer konflikter, mentale of fysiske problemer.
  • 83% av ansatte er enten uengasjert eller proaktivt uengasjert i sin jobb, noe som ikke bare påvirker jobb prestasjoner negativt, men også helse og livskvalitet.

Disse tallene gir forklaring på hvorfor det nå er slik at de 10 største dødsårsakene i høyinntektsland, som Norge, er alle nå knyttet til livsstil, ifølge Verdens Helseorganisasjon. Disse tallene forteller meg at det ikke står spesielt bra til med vår folkehelse, noe myndigheten anerkjenner som et av de største problemene i vår tid.

“Vi har gått fra å være en nasjon som er født med ski på bena til å bli en nasjon som sitter på ræva. Vi er et av de landene som er minst aktive i hele verden og det på tross av at vi har de beste levekårene i verden.”

Det var en av utsagnene til Guro Kleve, Overlege på Bærum sykehus, under et av arrangementene under Arendalsuka; Det står dessverre ikke bedre til når det kommer til kosthold, hvor andelen prosessert mat nærmer seg 50%. I land som USA, hvor man ser at når andelen har passert 50%, har forventet gjennomsnittlig levealder gått ned.

Hvor er vi på vei og hvorfor er det så negativ utvikling på så mange områder?

Det er her det er 1 svar på 1000 problemer, nemlig at vi må begynne å leve og jobbe i tråd med hva som fremmer helse og livskvalitet. Dagens samfunn gjør i stor grad det motsatte, noe den negative utviklingen tydelig viser.

Tiltakene handler ikke bare om fysisk aktivitet og kosthold, men også om viktige psykologiske og emosjonelle faktorer på ulike områder i livet, fra vi blir født, gjennom utdanning og karriere og til vi dør. Ikke noe nytt det, tenker du kanskje, men jeg undrer meg over hvorfor det er så vanskelig etablere “dyttere” som får oss i den retningen, og fjerne “dyttere” som skaper problemene. For det er faktisk det som virker. Hva vi har fått til innen røyk er et eksempel på det.

Etter å ha deltatt på mange gode arrangementer under Arendalsuka, er jeg både glad og optimistisk, pga. de mange som engasjerer seg og setter søkelys på dette. Samtidig er jeg frustrert og trist, for det som gjentas av mange er at det er mye fine ord, men langt til handling. Det er sikkert fordi løsning er komplisert, krevende og omfattende. Eller er det egentlig det?

Jeg mener dette ikke er komplisert og vi har sett allerede hva myndighetene kan få til når de setter alt inn på det, ref. håndteringen av covid-19 pandemien gjennom de siste 2 årene. Det manglet ikke på “dyttere” for å få oss til å gjøre som de ønsket for å redusere smitte og redde liv. Bare synd at disse tiltakene nå viser seg har skapt mer uhelse og dødsrisiko på lang sikt, når vi ser den kraftige negative utviklingen i tall som viser at helsa vår nå er blitt dårligere, fysisk og psykisk.

Vi må forebygge og reparere med fokus på de faktorene som er årsakene til problemene, fremfor å drive med “symptombehandling” og kortsiktig reparasjon. Ikke lett i et samfunn hvor vi ikke har tid til annet en raske løsninger og “en pille for alt som er ille”.

Vi vet gjennom forskning at dette er av de viktigste faktorene for å leve et godt og langt liv:

  1. Vi trenger å ha en opplevelse av tilhørighet til et sosialt fellesskap og noen gode relasjoner.
  2. Vi trenger å kjenne vi er engasjert i noe vi opplever gir oss mening, bidra til noe større enn oss selv.
  3. Vi trenger å føle oss verdifulle og gode nok, bl.a. gjennom å bli sett og anerkjent.
  4. Vi trenger oppleve å få lære og utvikle oss hele livet, så vi kjenner vi kan ta ut en stor grad av vårt potensial.
  5. Vi trenger å kjenne at vi er robuste og ha en mestringstro, så vi kan takle utfordringer og problemer, samt tørre å gripe muligheter, realisere mål og drømmer.
  6. Vi trenger å ha en helse og en energi som tillater hodet og kroppen å yte sitt beste, både på kort og lang sikt.

Om vi retter tiltak mot disse 6, vil vi både forebygge og reparere på samme tid. Nøkkelen ligger i å sikre at hver og en av oss tar ansvaret for hver av disse 6 punktene, gjennom kunnskap og gode verktøy, godt hjulpet av “dyttere” i skolen, arbeidslivet og samfunnet forøvrig.

Her er noen eksempler på hva enkle grep kan gi av stor effekt:

  • Forskning viser at ADHD hos barn ville vært betydelig redusert om de fikk 1 times fysisk aktivitet hver dag på skolen. Garantert mange positive effekter på andre områder også, eks læringsevne/-utbytte.
  • Trening og sunt kosthold som prebehandling øker betydelig hvordan kreftpasienter takler behandling, hvor fort de blir friske og om de overlever.
  • Tilstrekkelig nivå a D-vitaminer ville redusert alvorlig sykdomsforløp og risiko for død med 80% hos covid-19 smittede. D-vitaminer er også viktig for immunforsvar generelt, reduksjon av risiko for depresjon, demens og Alzheimer m.m.
  • Utvikling av selvfølelse forebygger mange psykiske lidelser, som depresjon, spiseforstyrrelse etc., samt gjør oss generelt mer robuste på alle arenaer
  • Ved å styrke vår evne til å takle motgang, utfordringer, negativ tilbakemelding etc., altså å bygge et såkalt growth mindset, vil vi prestere bedre, takle bedre motgang, bli mer endringsdyktig og få bedre helse.

Jeg tror det er den enkelte av oss, sammen med skoler og arbeidsplasser, som virkelig kan gjøre den største forskjellen, på kort sikt i hvert fall. Samfunnet forøvrig er så komplekst, så det å vente på høringer og tiltak fra myndighetene tror jeg ikke vil ta oss dit vi trenger raskt nok.

Om vi alle tenker “hva kan jeg gjøre for min egen helse og livskvalitet, og hva kan jeg bidra med til andres?” fremfor å peke på hva andre burde gjøre, vet jeg det er enorme effekter som vil komme ut av det på kort tid. Her er noen enkle eksempler:

  • Er du lærer eller leder, sett opp fysisk aktivitet midt i skoledagen/arbeidsdagen, og delta selv. Da får både du og andre livsviktig bevegelse og kanskje du slipper å bruke tid på å trene senere.
  • Er du lærer eller leder, sett opp en forventning og en standard om at “hos oss vil vi nyte sunn mat”. La eks. elevene “konkurrere” om å ha den sunneste matpakken eller fjern usunne alternativer i kantina.
  • Lær selv om hvordan utvikle og tro på både eget og andres potensial, og behandle andre på en måte som får dem til å tro på seg selv. Ikke mye betyr mer for mestring og gode prestasjoner enn en tro på at vi kan.
  • Være ekte og genuint til stede i samtaler med mennesker. Det reduserer umiddelbart stress/kortisol i både egen og den andres kropp, i tillegg til at det frigjør viktig gode hormoner som oksytosin og serotonin. I tillegg bidrar det til å styrke hverandres selvfølelse når vi føler at en annen genuint synes det er være sammen med oss.
  • Planlegg i familien hva dere skal spise og handle for uken, så dere sikrer at den sunne maten på kjøkkenet er lett tilgjengelig.
  • Dra ut og lek med barna fremfor å spise på Mc Donalds. Sikre kvalitetstid som for det meste er helsefremmende for både voksne og barn.
  • Avtal med en eller flere venner, kollegaer eller medstudenter aktiviteter og treffpunkter som er oppbyggende, og reduser på sammenkomster med mat og drikke som bryter ned.

Om vi ønsker å virkelig kjenne livsgnist, mening og god energi, må vi investere i oss selv, fremfor å søke til en quick-fix, som i beste fall bare lindrer på kort sikt. Ikke bare er det viktig for den enkelte av oss, men det er avgjørende for vårt velferdssystem, som koster oss stadig flere skattekroner.

Kanskje helsa di blir ditt viktigste “konkurransefortrinn” i årene fremover?

Så, om ikke for helsa, gjør det for lommeboka til deg selv og barna dine. For slik vi lever nå koster så mange milliarder i skattepenger at jeg blir dypt opprørt og fortvilet. Tenkt på alt det fantastiske vi kunne brukt de skattepengene til (eller kanskje fått noe lavere skatt), om vi satte inn “dyttere” som virkelig monnet. Vi vet vi har klart “dugnaden” gjennom covid-19 tiden og vi vet myndighetene evner det.

Det store spørsmålet er; Vil vi? Både den enkelte av oss og myndighetene? Hvis ikke, kan vi bare forvente å se fortsatt negativ utvikling, både på individnivå, i arbeidslivet og i samfunnet. Jeg tipper samtalene er omtrent de samme, om de dystre tallene og alt det fine myndighetene vil gjøre, på neste års Arendals-fest.

En energigivende hilsen fra

Sissel Naustdal, Leder i MadeToGrow AS

Nysgjerrig på hvordan vi kan hjelpe deg eller din virksomhet, digitalt eller analogt? Ta kontakt for en inspirerende prat.

Lyst til å se noen av de digitale programmene vi har laget, last ned gratis appen vår «MadeToGrow» og se noe av det vi har utviklet.

Vil du følge med oss videre finner du oss her: FacebookInstagram og LinkedIn for oppdateringer, samt meld deg på nyhetsbrevet vårt – hvor vi holder deg oppdatert på hva om som skjer hos oss.