For mange år siden startet jeg i en spennende og krevende jobb i et stort og anerkjent IT-selskap. Det tok kun få uker fra jeg startet til jeg begynte å føle meg dum. Mine kolleger snakket fort, delvis på engelsk og brukte en hel del akronymer – jeg slet flere ganger med å henge med på hva de snakket om. Etter hvert kom tankene krypende:
Hadde de gjort en feil ved å ansette meg?
Kommer de til å oppfatte meg som mindre smart og dyktig enn jeg ga inntrykk av?
Denne usikkerheten påvirket meg i jobbhverdagen fordi jeg var redd for å bli oppfattet som mindre intelligent. Senere lærte jeg at dette kalles «impostor syndrome», som visstnok er noe mange som sliter med.
«Mestringstro er halve jobben»
Ved en tilfeldighet kom jeg over et kurs som handlet om å prestere. Der lærte vi blant annet en veldig enkel teknikk som jeg valgte å ta i bruk. Teknikken gikk ut på å lage en liste med 5-10 positive ord eller betegnelser om meg selv. Listen skulle jeg fortelle meg selv foran speilet hver dag i 5 minutter før jeg dro på jobb. Dette føltes kleint, såpass kleint at jeg låste døren og håpet at ingen hørte meg – men jeg valgte å gå «all in». Det viktige med øvelsen var jo å forsøke å snakke med en viss overbevisning til meg selv i speilet, gjerne med et smil om munnen.
Det gikk ikke mange dagene før jeg kjente at øvelsen faktisk ga en effekt. Etter et par uker begynte jeg å gjøre ritualet i bilen på vei til jobben. Siden jeg satt alene i bilen, og var redd for at andre skulle se at jeg satt og snakket med meg selv, tok jeg på handsfree – den gangen de hadde ledning, slik at det skulle se ut som jeg snakket i telefonen.
Jeg satte gjerne også på litt herlig musikk. Denne kombinasjonen var fantastisk! Jeg gikk snart inn på jobben med en helt annen selvtillit, noe som påvirket min mestringstro – som igjen påvirket min jobbprestasjon. Siden den gang har jeg ofte uttrykt at «mestringstro er halve jobben». I dag vet vi gjennom forskning at denne mestringstroen har mye å si, både på de gode kjemikaliene hjernen skiller ut som får oss til å føle oss vel – og på hva vi faktisk mestrer i livet.
Nedenfor kan du se listen jeg skrev ned den gangen. Selv om jeg da ikke følte at jeg var så bra som beskrivelsene jeg ga meg selv, har jeg etter hvert utviklet disse sidene. Jeg føler i langt større grad jeg kan si at dette er en del av meg, og i dag tror jeg oppriktig på dem.
Sissel, du er:
- Positiv
- Full av energi
- Kompetent og superflink på jobben
- Glad i mennesker og en god venn
- Et godt og støttende medmenneske
- Glad i å lære nye ting
- God til å ta på deg utfordringer
- Smart og i stand til å forstå og lære
- Flink til å ta ansvar og følge opp
- Viljesterk og god på gjennomføring
– Vær glad i deg selv, for det fortjener du.
God nok slik jeg er
Denne listen trenger jeg ikke lenger. Jeg har blitt mindre avhengig av andres tilbakemeldinger og bekreftelser, selv om jeg fortsatt synes det er veldig hyggelig å få gode tilbakemeldinger. Jeg har trent opp vanen med å fortelle meg selv positive ting, blitt mer trygg på meg selv, og har en tro på at jeg er god nok slik jeg er.
Jeg tror at om alle tør å gi seg selv langt oftere en klapp på skulderen med noen oppmuntrende ord, vil vi ikke bare føle oss bedre, men få det bedre på skolen eller jobben – og takle bedre livets utfordringer. Både de store og de små.
– Sissel
[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]
+47 922 90 902
Gaustadalléen 21,
Siste kommentarer