Selvfølelse og ubestilte utfordringer

Hva er egentlig selvfølelse, hvorfor er den så viktig og hvordan påvirkes den gjennom livet?

Den siste tiden har gitt rom for litt ekstra refleksjon over livets opp- og nedturer og hvordan dette påvirker selvtillit og selvfølelse. De siste par årene har bydd på noen ekstra store utfordringer og prøvelser. Noen utfordringer har jeg valgt å begi meg ut på frivillig, men andre kom «ubestilt». En slik ubestilt utfordring kom for et år siden og snudde livet litt på hodet. Frykt, bekymringer og usikkerhet slo nesten bena under meg, for det handlet om en av de kjæreste jeg har i livet mitt. Det var dager og stunder jeg var usikker på om jeg kom til å takle det. Usikker på om jeg kom til å klare å stå i det og samtidig ta vare på mine nærmeste. Usikker på om jeg ville klare å holde det gående i det lille nystartede selskapet mitt, MadeToGrow, med sårbar økonomi og et team som er avhengige av meg. Usikker på om jeg ville komme meg velberget igjennom med helsa i behold.

Du får mer av det du fokuserer på

Selv om den ubestilte utfordringen sendte meg litt ned for telling, tok det ikke mange timene før jeg valgte å se på dette som en «gave fra universet». En «gave» som jeg var i stand til å takle basert på tidligere utfordringer, og som det var meningen at jeg skulle få, fordi den skal bidra med læring, utvikling, nye relasjoner og muligheter. Noe som skal føre til en positiv endring og bidra til at jeg og familien står enda sterkere rustet til nye utfordringer senere i livet. Jeg kjente dette ga mot og styrke. En energi til å gå inn i det med åpent sinn. Til å se på det som en viktig og lærerik reise og til å gå proaktivt til verks.

Jeg har hatt mange dager underveis hvor jeg har tenkt jeg er så sliten at jeg ikke klarer mer. At jeg må overlate til andre å dra lasset. Da minnet jeg meg om at folk går igjennom enda vanskeligere ting. Jeg hentet ofte frem noe en coach jeg hadde sa til meg når jeg følte meg sliten og motløs; «if you can’t, you must». Det ligger utrolig mye kraft i hvilke ord vi velger. Forteller vi oss selv og andre at «jeg klarer ikke mer», gir vi lettere opp. Sier vi i stedet; «dette klarer jeg, motgang gjør sterk og det jeg går gjennom gir meg mye nyttig læring», hjelper det oss til å holde ut og til å prøve nye veier og strategier.

Jeg har gjennom disse utfordringene brukt ulike teknikker aktivt i hverdagen for å styrke meg selv. Det handler om mentale og fysiske teknikker for å hente energi, finne robuste og hjelpsomme tanker, hente frem fokus på hva jeg er takknemlig for når frustrasjon dukker opp, samt minne meg om at jeg er sterk. Det har hjulpet meg gjennom de mange tøffe situasjoner og dager. Det har bidratt til at jeg har klart å fokusere på mine kvaliteter, egenskaper og evne til å mestre. Ikke minst har det hjulpet meg å se enda bedre de fantastiske menneskene rundt meg og de gode relasjonene jeg har som har støttet og hjulpet meg.

Relasjoner betyr mest for om vi føler oss gode nok

Gjennom senere år har jeg blitt mer og mer bevisst på hvor viktig relasjoner er, og ikke minst følelsen av tilhørighet. At vi har mennesker rundt oss som bryr seg, som vil hjelpe og støtte når vi trenger det og som vi gjerne stiller opp for når de trenger det. Jeg er heldig å ha både en støttende familie og gode venner fra ulike epoker i livet. Jeg har også flere rundt meg jeg kan være fortrolig med, som jeg kan snakke med om det som er vondt og vanskelig. Jeg valgte å være åpen og ærlig om det vi stod oppe i, noe jeg føler har styrket relasjoner til venner og familie, samt bidratt til nye relasjoner.

Gode og nære relasjoner kommer ikke av seg selv og de kan også fort ødelegges. Selv om det er mange ting som påvirker vår selvfølelse og selvtillit, tror jeg vår relasjon til andre mennesker har størst betydning. Det grunnleggende for oss alle er å føle vi er gode og verdifulle nok, slik at vi blir akseptert, likt eller elsket. Hvis du tenker deg om, kanskje du også kjenner igjen at dypest sett, er dette utgangspunktet for både de største fryktene og de største behovene vi har.

Mestringstro er halve jobben

Mine erfaringer på godt og vondt med ulike relasjoner gjennom livet har påvirket min selvfølelse mye. Det har også mestringserfaringer på andre arenaer, slik som jobb. Å mestre gir oss på en måte bevis på at vi er verdt noe gjennom det vi får til. Noen mestringsopplevelser er store, slik som gode karakterer på skolen, en vellykket jobbleveranse eller krevende utfordringer privat, men jeg har den senere tiden blitt stadig mer bevisst på hvor viktig de små hverdagsmestringene også er. Som hvordan jeg takler situasjoner med barna, en utfordrende situasjon med en venn, en vanskelig samtale med en kollega, eller et krevende møte. Det kan for eksempel både være å våge å si fra om noe på en bra måte, så jeg bygger (selv)respekt, eller det kan være å se noe bra andre gjør og gi en tilbakemelding som varmer og bygger den andre opp. Jeg forsøker å klappe meg selv på skulderen og snakke positivt til meg selv for slike små mestringer også.

Over tid har jeg utviklet en sterk tro på at jeg kan takle det meste som dukker opp. Denne troen har hatt mye å si for min selvfølelse, for med mestringstroen følger det mange styrkende og positive tanker om meg selv. For eksempel «jeg vet jeg har det som skal til for å klare det», «jeg har mennesker som er glad i meg som støtter meg» og «jeg er robust og sterk, dette gir meg mer læring, utvikling og styrke». Jeg har på et vis bestemt meg for at det er ingenting som skal knekke meg mentalt. Mye skal jeg klare selv, men så er jeg ikke redd for å spørre om hjelp og råd, eller prøve en ny strategi om den første eller andre ikke fungerte. Jeg er også sta og har trent godt opp utholdenhets»muskelen» over mange år.

Jeg tror det er viktig å legge til rette for at barn tidlig kan kjenne de mestrer. Jeg tror det er enda viktigere enn noen gang, i en tid hvor unge føler prestasjonspress på så mange områder. I vår iver etter å være gode og omsorgsfulle foreldre, er det lett å ordne alt for barna, som å servere maten, rydde etter dem, kjøre og hente over alt, samt ordne opp når noe er vanskelig. Det er fort at gode intensjoner fører til at vi i praksis fratar de trening i å klare selv, holde ut, tåle ubehag og ordne opp selv. Samtidig er kunsten å finne balansen i å hjelpe, forstå og være omsorgsfull.

Livet byr hele tiden på store og små utfordringer, bestilte eller ubestilte. Jeg forsøker både for min og barnas del å trene på å se på utfordringer som en kilde til læring, mestring og utvikling av oss selv og relasjoner til de rundt oss. Utfordringer skal vi ikke unngå, men heller omfavne dem med en tro på at vi kan klare og en energi til å gå løs på dem. Jeg tenker ofte at «det er utenfor komfortsonen det er spennende og hvor det magiske skjer. Det er slik vi blir robuste til de neste utfordringene.

Min ubestilte utfordring

Den ubestilte utfordringen var at et av barna mine ble alvorlig syk. Så syk at vi ikke visste om hun kom til å overleve. Sykdommen er dessverre ikke sjelden, men langt mer komplisert og farlig enn jeg var klar over. Anorexi rammer mange, men at den tar så mange liv og er så vanskelig å bli frisk fra, var jeg ikke klar over. Å stå i frykten og usikkerheten samtidig som jeg skulle være sterk, var tøft. Fokuset var på å lære om og forstå denne spesielle sykdommen for å kunne hjelpe, sørge for best mulig behandling i helsevesenet, ta vare på mine to andre barn som ble sterkt berørt, samt utvikle MadeToGrow og sørge for at vi ikke gikk under økonomisk.

Jeg er glad jeg har vært gjennom prøvelser før, for jeg klarte å mobilisere krefter jeg nesten ikke trodde jeg hadde. Selvfølelsen jeg har utviklet basert på disse erfaringene har vært av uvurderlig betydning. Det har gjort at jeg har tålt usikkerheten bedre. Jeg har klart å snakke meg selv opp når jeg selv eller andre har stilt kritiske spørsmål til mine valg og handlinger, som for eksempel om jeg har følt meg skyldig min datters sykdom. Det har hjulpet meg i troen på at jeg kan lære nok til å forstå sykdommen så godt det lar seg gjøre uten å ha den, og dermed forstå hva datteren min har trengt for å få hjelp til å bli frisk. Det har hjulpet meg å takle de vanskelige følelsene jeg selv og de to andre barna har hatt, og til å forstå hva vi trenger for å komme oss igjennom. Det har hjulpet meg å håndtere følelsen av å ikke strekke til på jobb og privat og til å senke forventningene til alt jeg skal rekke i løpet av en uke. Det har hjulpet meg til å våge å prioritere å ta vare på meg selv og mine egne behov, som trening, hyggelige opplevelser, alenetid og (litt) rekreasjon.

Akkurat nå kjennes det som at livet vil gi oss noen lettere dager og jeg skal love at jeg nyter de desto mer enn om jeg ikke hadde gått gjennom det vi har vært gjennom. Vi er ikke i mål, men alle har det bedre. Min syke datter har kommet så utrolig langt på kort tid og er tilbake i normal hverdag igjen. Vi har til og med skaffet oss hest, noe enkelte synes er galskap i en hektisk hverdag med gründerøkonomi. Jeg har allikevel valgt å prioritere dette, for jeg vet hvor mye verdi dette kan gi barna; som læring, ansvar, mestring, sosialt, tilhørighet og ikke minst mange gleder og positive følelser som gir påfyll av gode hormoner. Jeg har også stor tro på at det er viktig å ha drømmer – og jobbe hardt for å nå dem. Dette ønsker jeg også for mine barn.

Litt lykkelig hver dag

Jeg har blitt mer opptatt av å nyte hverdagen, relasjoner og livsreisen, fremfor å tro at jeg ikke kan bli helt lykkelig før jeg har nådd bestemte mål. Jeg ser bedre nå at om jeg når noen mål, gjør ikke det meg lykkeligere dersom jeg ikke klarer å nyte reisen og her og nå. Jeg har lært at når vi står i noe tøft, vil det bli bedre etter hvert, dersom man holder ut, tar vare på hverandre og gleder seg over de små tingene underveis.

Livet handler om gode og dårlige dager, gleder og utfordringer. Vi kan velge å akseptere det vanskelige og vokse med det, eller vi kan gå ned for telling fordi vi gir opp eller ikke oppsøker hjelp. Jeg kan ikke alltid bestemme hva som skal skje «mot» meg, men jeg kan velge hvordan jeg håndterer det. Jeg velger å omfavne det vanskelige og la det bli en del av min læring, utvikling og livsreise – og bestemme meg for at jeg skal klare det.

Den ubestilte utfordringen har gitt så mye læring og utvikling og har bidratt til at jeg våger å være mer åpen om det som er vanskelig, også i jobbsammenheng.

Reisen min i 2019 har virkelig knyttet sammen og gitt forsterket mening i de temaene jeg brenner så mye for å formidle til andre; (growth) mindset, motivasjon, mening, mestring, læring, relasjoner, selvfølelse og helse. Det har gitt mye læring og ny forskningsinnsikt i disse teamene og bidrar til det vi utvikler i appen, samt til analoge leveranser i skoler og arbeidslivet.

Dette er noe av det viktigste i utviklingen av min selvfølelse – denne robustheten jeg nå kjenner jeg har, som gjør at jeg har stor tillit til hva jeg kan klare i livet, sammen med alle de flotte menneskene jeg har i livet mitt, samt alle de jeg møter på underveis.

2019 går mot slutten og jeg gleder meg til å møte muligheter og utfordringer i 2020 med fornyet energi, sammen med nye og «gamle» relasjoner.

Vil du følge med oss videre? Følg oss gjerne på Facebook, Instagram og LinkedIn for oppdateringer, samt meld deg på nyhetsbrevet vårt – hvor vi holder deg oppdatert på hva om som skjer hos oss.

Nysgjerrig på appen? Den er gratis å laste ned. Ellers er du velkommen til å ta kontakt om du ønsker å høre mer om det vi brenner for og hva vi kan tilby.

Varm julehilsen fra Sissel