Hva er egentlig verdiskaping?

Denne uken prioriterte jeg å besøke både Nyby konferansen i Oslo i regi av Fredrik Imingen Gulowsen og Tønsberg og Færder Næringsforening sin konferanse «Næringslivet – Fremover sammen», ledet av Vivil Hunding Strømme.

Her var det mye spennende budskap – og mange fellestrekk:

• 700 000 mennesker står i dag utenfor det norske arbeidslivet.
• Arbeidslivet har utfordringer med å ha tilgang på nok (rett) kompetanse.
• Velferdssamfunnet vårt står overfor alvorlige utfordringer: Økende press på helse- og omsorgstjenester, økte forskjeller og flere ensomme er noen av problemene.
• Stadig flere endringsprosjekter i offentlig sektor møter motstand, frustrasjon og utmattelse.

Midt i denne virkeligheten må vi tørre å stille et grunnleggende spørsmål:

👉 Hva er egentlig verdiskaping? Og hvem skaper verdi i dagens Norge?

De fleste formidlerne fra disse konferansene er opptatt av å ha så mange som mulig i lønnet arbeid – fordi vi trenger flere hoder, armer og ben til å håndtere alle oppgavene. Det er naturligvis også fordi det er bra med alle som bidrar med verdiskaping og til landets skatteinntekter – fremfor å bare motta hjelp fra velferdssystemet.

Dette mener jeg er et altfor snevert perspektiv. Spesielt med tanke på at problemene vi har i dag forventes å øke – slik de har økt i mange år. Jeg mener derfor at vi trenger en ny modell for å måle verdiskaping langt bredere.

Visste du for eksempel at:

• Frivillig arbeid i Norge tilsvarer ca. 142 000 årsverk, som er over 4 % av sysselsettingen, verdsatt til over 80 milliarder NOK i året (SSB 2019). Eksempler: Idrettslag, eldrehjelp, krisetelefoner, ungdomsklubber etc.
• Omsorgsarbeid i hjemmet, som å ta vare på barn og syke foreldre er helt avgjørende for samfunnsfunksjonen. Tall fra SSB viser at verdien av ubetalt arbeid i Norge er tilsvarende nesten 40 % av BNP (Brutto Nasjonal Produkt).
• Kulturell kapital, som biblioteker, konserter og lokalhistorie er med å bidra til fellesskapsfølelse som gir positive effekter på mental helse, sosial tilknytning og læringsvilje. Studier viser at deltakelse i kulturaktiviteter har positiv effekt på levealder og lykke, men er lite vektlagt i tradisjonell økonomi.
• Naturens økosystemtjenester, som for eksempel pollinering fra bier, som er avgjørende for matproduksjon, eller våre skoger og våtmarker, som er kritiske for karbonlagring og vannfiltrering, er estimert til en verdi på 44 000 mrd. USD pr år. Det er mer enn global BNP (FNs TEEB-prosjekt: The Economics of Ecosystems and Biodiversity). Problemet er at økosystemtjenester er gratis → de tas for gitt og overutnyttes.

Eller hva med at estimert verdi av amming er 907 millioner dollar årlig, altså ca 10 milliarder kroner, i Norge. Det er basert på at menneskemelk bidrar til blant annet redusert helsebyrde, høyere kognitiv utvikling og lavere miljøbelastning (The Lancet). En dansk studie viser sammenheng mellom barn som ble ammet med lønnsinntekt i karrieren, samt 23% lavere risiko for å stå utenfor arbeidslivet ved 50 års alder.

Hva vi måler får fokus – det vi ikke måler anses ikke viktig (nok)

Ingen av de eksemplene over (og mange flere) beregnes inn i BNP (Brutto Nasjonal Produkt). Derfor er BNP begrensende, dersom vi ønsker å redusere de omfattende problemene, samt evne å møte fremtiden og dets muligheter.

De færreste mennesker gjør ingenting, selv om de ikke er i lønnet arbeid. De fleste bidrar på ulike måter gjennom ivaretakelse av barn, barnebarn eller foreldre. De fleste bidrar på en eller annen måte til nærmiljøet, til frivillig arbeid eller som støttespiller for mennesker rundt seg. Er ikke slik verdi viktig å måle?

Kan det være verdt å ta en titt (igjen) på Bhutan, som måler BNL (Brutto Nasjonal Lykke), fremfor BNP, som jeg har skrevet om før, blant annet her: https://madetogrow.no/2023/12/04/bhutans/?

Verdien av forebygging

Samfunnet vårt har mest fokus på reparasjon. WHO (Verdens Helseorganisasjon) sier at 97% av alle penger brukt på helse er reparasjon og behandling, og bare 3% på forebygging. Det på tross av at 1 krone investert i forebygging gir minst 6 kroner spart i reparasjon. Altså, det er mye dyrere å reparere enn å forebygge. Hvorfor gjør vi ikke mer av det?

💡 Én time med sosial kontakt kan forebygge ti timer med krisehåndtering senere.

💡 Ett frivillig besøk kan hindre et institusjonsopphold.

💡 Én deltidsstilling for en sårbar person kan redusere NAV-behovet i mange år.

Kan det ha noe med BNP å gjøre? Ikke mange jeg møter er klar over at BNP blir bedre jo flere syke vi har, fordi da trenger vi å sysselsette flere og bruke mer penger på behandling og medisiner. De fleste jeg møter er heller ikke klar over at BNP blir bedre når vi bruker mye penger på krig, fordi mer penger til våpenproduksjon og gjenoppbygging av landområder, gir bedre BNP. Med andre ord, noen tjener mye penger på de store problemene vi har.

Så i et kapitalistisk perspektiv gir det mening å måle BNP, men for menneskeheten, planeten og samfunnet som helhet, gir det for meg ikke mening å bruke BNP, når vi i stedet burde sett på verdiskaping i et mye større og mer helhetlig perspektiv, for eksempel slik Bhutan gjør gjennom BNL.

Og hva med kunstig intelligens?

Til min overraskelse var ikke KI (kunstig intelligens) tema på noen av konferansene. Ingen snakket om hvordan den voldsomme utviklingen av dette vil ha stor innvirkning på både problemer nevnt ovenfor – og muligheter KI kan være med å gi.

Hvor mange flere kommer til å falle ut av arbeidslivet på grunn av effektiviseringen og automatiseringen KI vil medføre? Og hva gjør vi med disse? Hvordan kan de bidra meningsfylt til verdiskapingen om de ikke har ordinær jobb?

Kan KI være en del av løsningen for å få flere inn i verdiskaping, redusere utenforskap, benytte ressursene bedre og være med å sikre bedre helse, livskvalitet og et bærekraftig samfunn?

Jeg er spent på hva leder og teknologi entusiast Fredrik Imingen Gulowsen i Nyby, og Martin Schütt, med-gründer og administrerende partner i Askeladden & Co, tenker om dette.

En invitasjon til dialog

Vi trenger en ny samtale om hva som er viktig, og hva vi faktisk verdsetter – i budsjett, i ledelse og i samfunnsdebatten. Verdiskaping på tvers – hvem tar ansvar? Hvilke politikere har vi som fokuserer på dette? Kanskje Kjell Erik Ullmann Øie, politiker og leder for Innovasjons- og Samskapingsutvalget, som var med på «Nyby dagen»?

Eller hva med Marita Grøtter Raaholt som har vært med å utvikle med på å utvikle utenfor-regnskapet på vegne av KS? Kanskje Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, som var på scenen på «Næringslivet» i Tønsberg, kan tenke seg å være med i samtalen? Eller næringssjef i Tønsberg Charlotte Svensen?

Jeg gleder meg til samtalene – og til fremtiden. Fordi det er så enormt mange av oss som brenner for å skape et bedre samfunn.

Sissel Naustdal