Bli god i det som er viktig for deg

I 20 år har jeg jobbet med det jeg brenner mest for: å bidra til at så mange som mulig skal få utvikle seg, vokse, oppleve mestring og mening i det de gjør. Hvorfor? Fordi jeg er overbevist om at dette er fundamentale behov for at mennesker skal leve gode liv.

Jeg etablerte MadeToGrow i 2017. Før dette startet jeg HumanPotential og har hatt mange spennende stillinger og oppdrag som både leder og konsulent. Jeg er fornøyd med det jeg har fått til, men har tidligere tvilt veldig på mitt eget potensial. Jeg spurte meg selv ofte: «Er jeg smart nok? Har jeg det som skal til for å bidra til menneskers utvikling på den måten?».

Sissel har skrevet flere blogginnlegg – blant annet om det beryktede «imposter syndrome». Les mer her.

Voksen student

39 år gammel gikk jeg tilbake til skolebenken for å starte på en krevende masterutdannelse. Dette gjorde jeg for å dykke dypere ned i forskningen knyttet til mitt arbeidsfelt. Jeg ønsket å lære mer om overføringsverdier fra arbeidslivet til skole og finne likhetstrekk mellom motivasjon, læring og prestasjoner på disse to arenaene.

En grunn jeg ikke pratet så mye om, var at jeg ville ta studiet for å teste om jeg var «smart nok».

Jeg forventet ikke at karakterene skulle være gode. Jeg regnet med C’er, kanskje noen B’er. Det første semesteret var beintøft. Det var lenge siden jeg studerte sist, det akademiske nivået var uvant og alt var på engelsk. Nivået i klassen var høyt med et stort innslag av utenlandske A-studenter. I tillegg var jeg 15 år eldre enn resten av klassen. Å være trebarnsmor hjalp heller ikke. Jeg følte meg rett og slett som en gammel dum «ku» de første månedene.

Gråt for hver karakter

I masterutdannelsen kom min stahet godt til nytte. Jeg var fast bestemt på å stå løpet ut. Studiet arbeidet jeg med til alle døgnets tider. Et stort pensum skulle gjennomgås, en rekke innleveringer, presentasjoner og eksamener – så jeg måtte bare henge i. Forkjølelser, feber og hodepine måtte trosses. Jeg gjennomførte til og med en eksamen med omgangssyke.

Etter første semester, i romjulen på middag hos noen venner, opplevde jeg noe sterkt. Vennene mine spurte hvordan det gikk på skolen. Da jeg fortalte at jeg hadde fått bare A’er og B’er – kom gråten. Det gikk da opp for meg hvor mye dette betydde for meg. Jeg hadde endelig bevist for meg selv at jeg var «smart nok».

Våre evner er formbare

Jeg, og mange andre, er vokst opp med troen på at intelligens, talent og egenskaper er medfødt – og noe vi i liten grad kan utvikle. Dette er en myte som dessverre mange fortsatt tror på.

Prestasjonspresset som følger med det å være best i alt, er ikke sunt. Jeg mener vi heller burde anstrenge oss for å bli gode i noe. Hjernen vår er svært formbar, og vår intelligens, våre evner og talenter kan utvikles i svært stor grad – gjennom hele livet. Vi skal ikke streve for å bli gode i alt. Vi kan heller bli så gode vi vil på det som er viktig for oss – hvis vi bare orker å prøve og jobbe hardt.

Hva vil du bli god i?

Hilsen Sissel