Fremtidens arbeidsliv

En av de viktigste faktorene knyttet til sykefraværet i arbeidslivet er ledere! Det mener mange, herunder en dyktig menneskeutvikler jeg kjenner, Rune Semundseth, i følge denne artikkelen.

Hva om det kan være andre faktorer som er viktigere – om vi løfter perspektivet litt mer?

Hvordan vet vi om boligen vi har kjøpt er i god nok stand til å bare pusses opp, eller om den er i en så dårlig forfatning at det er bedre å rive ned og bygge opp på nytt? Om du flytter inn i boligen og den allerede har råtten grunnmur, taket lekker og det er mugg i veggene, hvor mye hjelper det å tenne stearinlys, lage god mat og skape en harmonisk atmosfære?

Det er åpenbart for alle at livskvaliteten der på sikt ikke blir god, ei heller helsa til de som bor der. Det tar ikke så lang tid før stresset og ubehaget av å bo slik går utover i hvilken grad vi er en god versjon av oss selv eller ikke – og hvordan vi samspiller i våre relasjoner. Nattesøvnen blir dårligere og snart er det rett og slett liten kontakt med den rasjonelle delen av hjernen, vi så intenst trenger, for å være velfungerende mennesker.

Ledere har åpenbart ansvar for mye, men de er ikke årsaken til at så mange arbeidsplasser er som gamle og råtne boliger. Dog har de en mulighet til å forsøke å bedre tilstanden, men er det ikke litt urimelig å forvente at de skal klare å både fikse grunnmuren, tette taket og bli kvitt muggen i veggene, som tross alt er et resultat av mange års forfall og manglende investering? Når de i tillegg oppdager at det elektriske anlegget er dårlig og det er branntilløp og småbranner hele tiden, er det slettest ikke kapasitet for å investere i stor oppussing.

Urealistiske forventninger

Forventninger til dagens ledere er bortimot umenneskelig. De kan rett og slett ikke både pusse opp fasaden samtidig som de skulle totalrenovert. I hvert fall ikke når de i tillegg også skal sørge for motivasjon, god stemning, bidra til at alle kan prestere på et høyt nivå og sammen skape gode (økonomiske) resultater. Og om ikke det var nok, skal de samtidig håndtere de enorme endringene teknologiutviklingen fører med seg – og all usikkerhet dette innebærer.

Forventningene til ansatte er også de fleste steder bortimot umenneskelige. Ikke bare skal vi prestere på topp på jobb, legge inn +50 timer i uka og være innovative og endringsdyktige om vi ønsker en spennende karriere. Vi skal gjerne også være en god være mamma/pappa, håndtere utfordringer barna våre møter på, samt klare å ta vare på aldrende foreldre. Om ikke det er nok, skal vi ha et sosialt liv, fin profil i sosiale medier og ta vare på helse og utseende.

Hva vi dør av

Det er kanskje ikke så rart at vi blir stadig sykere og at 99 av 100 jobbrelaterte dødsfall er knyttet til sykdom som kommer av stress, livsstil og overbelastning, i følge en ny nordisk rapport. Kun 1 av 100 er dødsfall på grunn av ulykker. Dette vises også i WHO sine statistikker, hvor vi ser at topp 10 dødsårsaker i høy-innektsland er nå alle knyttet til livsstil. Stress og totalbelastning i livet er en av de viktigste årsakene, direkte eller inndirekte.

Ledere og arbeidsgivere har et med-ansvar

I 25 år har jeg hatt et brennende engasjement for å skape bedre vilkår for ledere og ansatte, så de kan gjøre en best mulig jobb. Det er fordi det tenker jeg er en vinn-vinn, siden de da både kan skape gode resultater for seg selv og for virksomheten. Lenge trodde jeg på at vi var på riktig vei. Tross alt investerer jo «alle» i kompetanseutvikling, selvutvikling, lederutvikling, coaching, mentoring, kulturbygging og stadig mer strategier som skal utnytte mer av den menneskelige ressursen. Store trender viser at «welbeing» er blant de største nå i arbeidslivet – allikevel blir vi bare stadig mer stresset og syke.

Fra å føle meg nesten alene om å snakke om menneskers iboende potensial for 25 år siden, og hvordan dette kan utvikles mer, opplever jeg nå «alle» skal hjelpe noen til å bli en bedre versjon av seg selv, til bedre ledelse og til å bygge «vinnerkulturer».

Jeg tror ikke lenger på at vi er på riktig vei. Jeg tror ikke lenger det er tilstrekkelig å «pusse opp» kultur og lederferdigheter. Det er fordi dagens arbeidsliv er basert på parametre som skaper fokus på faktorer som fører til kortsiktig brannslukking, fremfor å tenke hvordan arbeidslivet kan bygges på helt andre premisser.

Et paradigmeskifte er nødvendig

Jeg tror vi er trenger et skikkelig paradigmeskifte. Jeg tror tiden er inne for å slutte å bare pusse opp, men i stedet bygge noe nytt. Jeg vil være med å skape et nytt arbeidsliv. Hvor bærekraftige prinsipper for mennesker og miljø er fundamentet. Hvor tilhørighet, rettferdighet, likeverd og fellesskap er bæreveggene. Og hvor menneskets sanne natur og det vi egentlig trenger for å ha det bra i livet, er det viktigste formålet.

Menneskets sanne natur handler om samarbeid, inkludering og å bidra til noe bra for andre. Derfor ser vi nå en stor bevegelse som søker tilhørighet, fellesskap, rettferdighet, likeverd og bedre ivaretakelse av miljøet vårt. Den virkelige kraften i menneskeheten ligger ikke i konflikter, splittelse, dominans, grådighet og umenneskelig urettferdighet, men i harmoni, omsorg, samskaping og i å dele.

Er det på tide å revurdere produktivitet og økonomiske resultater som viktigste parametere?

Menneskeheten er klar for noe bedre

Det er også jeg. Er du?

Hvordan tenker du fremtidens arbeidsliv bør se ut? Om vi river ned eksisterende strukturer og evner å tenke utenfor boksen? Ikke bare diskuterer hvordan vi kan skape mer growth mindset eller psykologisk trygghet, om vi skal ha hybride løsninger for hvor vi jobber, eller hvilken lederstil vi skal fokusere på å utvikle. Selv om dette er viktig både i dagens og muligens også fremtidens arbeidsliv.

Om vi virkelig var innovative og kreative, hvordan kan vi skape arbeidsplasser som muliggjør at vi kan leve et liv som er basert på menneskets natur og virkelige behov, samtidig som vi tar vare på vårt planeten vår – vårt eneste hjem?

Hver og en av oss har 2 viktige ansvar (og muligheter), i mine øyne;

1) å ta best mulig vare på oss selv og

2) bidra til noe bra for andre/verden.

Når vi gjør det første blir vi i bedre stand til å gjøre det andre. Her ligger både mulighet og ansvar på hver av oss, fremfor å skylde på eller peke på alle andre som bør fikse problemene. Dette kan vi begynne med I DAG og om alle gjør det vil det utgjøre en STOR forskjell på mikro og makro nivå. Bare kjenn etter forskjellen på en kollega som dreper energi fremfor en som løfter energi hos de rundt seg. På en vennlig versus en uvennlig bussjåfør.

Men dette alene er ikke tilstrekkelig. Det er derfor vi trenger å bygge miljøer og arbeidsplasser, for å hjelpe oss å få det til. Fordi vi er sosiale skapninger som formes av det miljøet vi er i.

Er du en leder, tankeleder eller en som generelt kjenner at du brenner for dette? I så fall vil jeg gjerne høre fra deg, for i sammen får vi til mye mer enn hver for oss. Det skal til for å kunne finne en bedre modell for fremtidens arbeidsliv.

Harmonisk, og engasjert hilsen fra