La meg føle meg verdifull

Aldri før har så mange kjent et savn etter å høre til et godt fellesskap privat eller på jobb, hvor de føler de hører til, blir sett og verdsatt.

Aldri før har så mange kjent på stress, bekymringer, tankekaos og vanskelige følelser.

Aldri før har så mange ledere og arbeidsgivere følt på så store utfordringer med motivasjon, engasjement, robusthet og ytekapasitet hos sine ansatte.

«Vi opplever ofte at våre unge ansatte har stort fravær, ikke klarer å forholde seg til regler og rutiner, sliter psykisk med angst, depresjon, selvmordstanker, spiseforstyrrelser o.l. som gjør det vanskelig for dem å stå i jobb og opplæring.»

Sitatet deler Nils Apeland fra Talerlisten i sitt innlegg på LinkedIn 04.07.24, basert på økende antall henvendelser om problemstillinger knyttet til unge arbeidstakere, som har utfordringer med å forholde seg til arbeidslivets krav og forventninger. Innlegget har fått enorm respons, noe som understreker viktigheten av dette temaet.

De unge er ikke problemet, men symptombærerne

Problemene er ikke nødvendigvis noe vi bare kan hekte på de unge. De unge er hovedsakelig de som bærer den største byrden av problemene samfunnet gjennom mange år har skapt, gjennom utviklingen vi har hatt i arbeidslivet, familier og samfunn. Problemene er økende for også de eldre generasjonene, som vises bl.a. i følgende tall:

bare 13% kjenner engasjement for jobben (Gallup 2023)
kun 15% føler at jobben er meningsfull (McKinsey 2024)
hele 44% av studenter føler seg ensomme (SHOT 2022)
90% kjenner seg stresset, over 50% har så mye stress at det går utover yteevnen, samt at stress er den største årsaken til psykiske problemer (IF Helserapport 2024)
Generelle fysiske og psykiske helseplager har eksplodert i alle generasjoner (Folkehelseinstituttet og Verdens Helseorganisasjon)

Kapitalisme og produktivitetsøkning har gitt oss mye bra utvikling, men den mørke siden av kapitalismen, herunder prestasjonspress og de negative sidene ved sosiale medier, har i stor grad ført til at vi står overfor en tsunami av utfordringer som vi ikke aner omfanget av, utover at det vil lede til en enorm transformasjon. Dette er smertefullt, men nødvendig for at ting på sikt skal bli bedre.

De unge representerer et tydelig budskap om at vi må gjøre viktig endringer – NÅ! Det skal vi være glade for, fordi symptomene vi ser hos de unge (og stadig flere voksne), bidrar til at vi nå for alvor kjenner på konsekvensene av at både skolevesenet og helsevesenet er i ferd med å kollapse. En liten titt på tall knyttet til turnover, sykefravær, diagnoser, skole»tapere» og mangelfull behandling gir en indikasjon. Dette bidrar igjen til økende problemer for ledere og arbeidsgivere.

Ledere og arbeidsgivere har ikke bare en mulighet, men også et ansvar

Problemene handler altså ikke om generasjoner, for det er større ulikheter innad i en generasjon enn det er i snitt mellom generasjoner. På samme måte som med kjønn. Vi kan like å generalisere – putte en gruppe mennesker i en «boks» – for det gjør vår forståelse av verden lettere å forholde seg til. Generalisering fører snarere til større utfordringer, fordi vi ikke tar oss nok bry med å forstå og virkelig se etter det som ligger bak. Da kan vi heller ikke se andre «sannheter» enn de vi selv tror på.

Litt innsikt i hvordan hjernen vår fungerer tilsier at dette er en naturlig menneskelig adferd, men med bevissthet om dette kan vi «oppgradere» våre responser og menneskeferdigheter.

“Everybody owns the truth, but only partially”

Dette lærte jeg for 20 år siden da jeg tok første del av min coach utdannelse og perspektivet har gitt meg stor verdi. Dette vet vi jo alle, men det betyr ikke at det er lett å praktisere, for eksempel når vi ser andre si eller gjøre noe vi ikke liker eller synes er rart, eller når vi får tilbakemelding vi ikke kjenner oss igjen i. Her ligger en viktig nøkkel, ikke bare for ledere, men for oss alle, i et mangfoldsperspektiv.

Om vi kan klare å møte mennesker med mer respekt, åpenhet, ekte nysgjerrighet og likeverd, tror jeg vi kan spare mye på å prøve å forstå likheter og ulikheter i de mange «boksene» vi liker å putte andre mennesker inn i. Uansett alder, kjønn, rase, legning eller kultur vi kommer fra, er det mye mer som er likt enn ulikt mellom oss mennesker, nemlig de fundamentale behovene vi alle er drevet av, som er kilden til all motivasjon OG kilden til alle utfordringer (bevisst og ubevisst). Mer om det lenger ned.

Vet den eldre generasjonen best?

Er det vi som har bidratt til å skape disse problemene som skal fortelle de unge hvordan de skal leve livene sine og passe inn i arbeidslivet? Eller bør vi som har vært med å skape problemene lytte mer til de unge som representerer en ny tid?

Er det ikke like mye vi godt voksne som kan ha glede av å inspirere vår (selv)innsikt og utvikling gjennom å forstå de unge – og endre oss med dem? Som ledere, lærere og foreldre har vi stor mulighet for å tilrettelegge og muliggjøre at vi sammen kan skape både relasjonene, avklare gjensidige forventninger og sikre likeverdighet. Vi vet at autoritær stil i leder/lærer/forelder ikke er det som fungerer best (lenger), og autorativ stil skaper mer verdi bedre resultater. Det kan sikkert de fleste av oss kjenne igjen, da vi gjerne ønsker å bli inkludert, sett og lyttet til, fremfor å møte en ovenfra og ned «jeg vet bedre» adferd.

Vi ser verden gjennom de «brillene» vi har på, og tror dette er rett, fremfor å være ydmyke for at andre sannheter kan være likeså rett, og gjennom det finne motivasjon til å endre oss selv. Dette er godt illustrert i artikkelen til Yvonne Fosser , basert på møtet med Mille Marie Isaksen Lillemoen . Der spør Yvonne spørsmålet «Våger vi å se oss selv i speilet når vi leder yngre generasjoner?»

«Det er ingen (barn) som ER vanskelige, men det er mange (barn) som har det vanskelig.»

Sitatet er fra en av kursholderne av Circle of Security (CoS), som jeg deltok på i regi av helsestasjonen for snart 10 år siden. Som 3-barns mor og leder har jeg lært mye etter jeg trengte det. Altså har jeg gjort mange feil på grunn av manglende kunnskap, innsikt og erfaring. Det gjør vi alle. Kunsten er å søke kunnskap og innsikt så vi kan lære av feilene vi gjør. Dette er ubehagelig og ofte vanskelig, for det krever at vi klarer å se oss i speilet, innrømme feil og utviklingspotensial i oss selv. Men investeringen i slik personlig utvikling gir enormt verdi på mange måter – og er avgjørende for velfungerende individer og organisasjoner.

Viktigste læring fra CoS kurset var at vi må se etter underliggende årsaker når barn (eller ansatte/ledere/kollegaer/venner/partnere) har uønsket/uforståelig adferd. Vi har en tendens til å kun se symptomene og så forsøker vi å fikse dem, fremfor å lete etter de underliggende årsakene. Vi trenger i større grad å ha en systemtilnærming, altså forstå underliggende årsaker, se sammenhengene og gjennom det løse en rekke problemer (symptomer) ved å adressere rot-årsaken(e).

Har vi en «pandemi» av dårlig selvfølelse?

Det er nesten umulig å utvikle psykiske lidelser som depresjon, spiseforstyrrelse og angst, dersom man har god selvfølelse – altså egenkjærlighet. Likeså har mennesker med god selvfølelse ikke behov for å behandle andre dårlig eller la sitt ego ta så mye plass at det påvirker andre unødvendig negativt. God selvfølelse gir oss evnen til bedre selvinnsikt, som igjen leder til ydmykhet, åpenhet, respekt og likeverdighet. Ikke bare til andre mennesker på tvers av alder, kjønn, rase etc, men også til dyr og natur.

Boken «Selvfølelsen hos barn og unge» av Guro Øiestad er en god investering for oss alle, men spesielt foreldre, lærere og ledere. Vår selvfølelse påvirkes av mange faktorer, men igjen er innsikten i menneskers fundamentale behov viktig. Om vi har tilstrekkelig forståelse for disse og hvordan de påvirker både oss selv og andre, vil enormt mange utfordringer (les: symptomer) på mikro og makro plan bli løst.

Har vi forsømt foreldrerollen?

I jaget etter karriere, penger og prestisje, som vi blir «nudget» til i vårt vestlige, moderne og kapitalistiske samfunn, tror jeg vi har vi forsømt noe av det viktigste i foreldrerollen, nemlig bevissthet om hvordan selvfølelse skapes eller skades. Dette fører til at ledere, lærere og helsevesen merker en økende byrde ved å måtte kompensere for foreldre som ikke er nok tilstede i de viktigste relasjonene. Jeg er en av disse foreldrene, men jobber bevisst for å utvikle meg på dette (og). Her har ledere og arbeidsgivere et viktig medansvar, mtp. hvor stort arbeidspress de legger på sine ansatte.

De har også et enormt potensiale til å skape bedre resultater gjennom å investere i personlig utvikling, som øker ansattes forståelse for både seg selv og andre.

For mange år siden hørte jeg om en virksomhet som sendte ledere på foreldrekurs – og de kom tilbake som bedre ledere – i tillegg til å bli bedre foreldre. Det er god bedrifts- og samfunnsøkonomi, i tillegg til et bra bidrag til sine ansatte og deres familier.

Hvordan fikse symptomene ved å jobbe med rot-faktorene?

Ved å forstå menneskets natur, våre fundamentale behov og hva vi alle trenger for å fungere godt, kommer god ledelse og gode resultater (nesten) av seg selv. Disse er:

Trygghet fysisk og psykisk
Variasjon og (tilstrekkelig) endring
Føle oss verdsatt og betydningsfulle
Kjærlighet og tilhørighet til andre mennesker
Utvikling, læring og vekst
Mening gjennom å bidra til noe større enn oss selv

Invester litt tid i å forstå hva disse innebærer, hva disse behovene betyr for deg, i hvilken grad de blir dekket i dag, hvem av de som er viktigst, hvordan de påvirker din motivasjon, samt hvordan manglene på å få en eller flere av dem tilstrekkelig dekket har sammenheng med dine større og mindre frustrasjoner og utfordringer.

Når denne innsikten er på plass, kan du begynne å se etter årsakene bak andres adferd, ønsket eller uønsket, gjennom bevissthet om disse behovene. Dette gir grunnlaget for å forstå andre og tilpasse ditt lederskap (som leder, lærer eller forelder), som igjen vil fremme ønsket adferd, innsats, mestring og prestasjoner i andre.

Til syvende og sist handler de fundamentale behovene om våre relasjonsferdigheter, som utallig forskning viser er den viktigste faktoren i mestring, livskvalitet, lykke og helse. Med gode relasjonsferdigheter blir kommunikasjon, forventningsavklaring, respekt, likeverdighet, og dermed de beste løsningene, lettere å få til.

I prosessen er growth mindset essensielt, for å få til utviklingen i deg selv og andre, siden mestringstro, robusthet og endringskapasitet er minst halve jobben.

Å være en god leder eller arbeidsgiver er derfor egentlig nokså enkelt, men samtidig så vanskelig å få til. Selv så sikker jeg er på hvorfor vi har disse problemene som Nils løftet frem, og hvordan de kan løses, er det helt sikkert andre som har en helt annen tilnærming og løsning. Og hvem vet hva som er rett. Derfor trenger vi dialog, åpenhet, ydmykhet og respekt, på tvers av generasjoner, fordi vi alle eier sannheten, men bare delvis.

Jeg gleder meg over at «det nye arbeidslivet» stadig mer er et tema, og at jeg får engasjere meg i å bidra til å re-humanisere arbeidsplasser og samfunn. Mariann Christensen og Finansforbundet (Norge) er noen av dem jeg har gleden av å jobbe med og som ser viktigheten av dette. Der har vi skapt et kurs som heter SKILLS for super-leadership, som omfavner mye av den helheten jeg har forsøkt å formidle i denne artikkelen.

Jeg tror høsten og vinteren blir av både krevende og viktig for så mange ledere og arbeidsgivere, men de som velger å ta disse problemstillingene på alvor, kan virkelig snu utfordringene til sin fordel. Vi kan vel alle kjenne etter hva som gjør at vi trives, motiveres, engasjeres og dedikeres på jobb? Er ikke det der vi får kjenne at våre fundamentale behov kan bli dekket på en god måte?

Varm sommerhilsen fra

Sissel Naustdal, engasjert leder av MadeToGrow

Vil du følge med oss i andre sosiale medier, finner du oss her:

Facebook, Instagram, YouTube og TikTok for oppdateringer, samt meld deg på nyhetsbrevet vårt – hvor vi holder deg oppdatert på hva om som skjer hos oss.