Arbeidstakere blir i mindre grad fortalt hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. De har fått et større ansvar for selvledelse og samhandling. Men i hvilken grad blir dagens elever opplært til å mestre dette?

Sommeren 2017 publiserte Aftenposten et innlegg der en ung jente ber om lærerens oppmerksomhet. Ikke fordi hun har problemer som krever helsehjelp, men fordi hun rett og slett vil bli sett.

«For når du ser meg, ønsker jeg å jobbe hardere, så du ser meg mer», skriver Varin på 16 år.

Kanskje har de det ikke så bra som det ser ut til. Kanskje har de ikke så god kontroll på faget som læreren eller andre tror. Når det kjennes som om ingen «ser» oss, eller når vi ikke tør å kreve den oppmerksomheten vi trenger – da vokser det en negativ følelse i oss. Og den følelsen kan fort gå utover læringen og utviklingen vår.

Så finnes det noen gode alternativ til tradisjonell læring?

Skolen ESBZ i Berlin er et eksempel på hvordan skoler klarer å tenke nytt. Denne skolen har fått stor internasjonal oppmerksomhet for hvordan den utruster elevene sine mentalt. Der lærer elevene å håndtere kontinuerlig endring – og å se frem til endringene. Skoleledelsen mener nemlig at deres viktigste oppgave er å lære elevene å motivere seg selv.

De forlot derfor den tradisjonelle modellen med klasseundervisning etter faste rammer. I stedet valgte de en læringsmodell basert på:

  • Stor frihet og stort ansvar for egen læring
  • Høye forventninger til elevene
  • Medbestemmelsesrett for elevene – her sitter man ikke i 45 minutter og hører på en lærer
  • Interaktiv læring og deling av egen kunnskap
  • Tilbakemeldinger elevene imellom – noe som gjør hver elev mindre avhengig av å bli «sett» av læreren
  • Transparens lærerne imellom – for også de lærer av hverandre

Elevene motiveres i større grad når de selv finner mening i læringen. Derfor oppfordres de til å vise ferdighetene sine praktisk. For eksempel ved å kode et dataspill i stedet for å ta en matteeksamen. ESBZ har i årevis levert imponerende resultater – uten timeplan og karakterer. Og elevene derfra oppnår ofte de beste karakterene videre i skolesystemet.

Men det er ikke bare i skolen endringer tvinger seg frem. Også i arbeidslivet øker kravet til selvledelse. Forskeren Fredric Laloux skriver i sin bok Reinventing organizations om virksomheter der all informasjon er tilgjengelig for alle. Og der alle er med på å planlegge, beslutte og iverksette. Slik blir strategiarbeidet en organisk prosess der alle deltar. Og samtidig lærer de ansatte å tilpasse seg kontinuerlige endringer.

I MadeToGrow ønsker vi å arbeide etter de samme prinsippene – internt, men også i programmene våre. Slik tror vi at de som deltar, vil føle seg relevante. At de bidrar positivt, at de blir sett, og at de får styrket sin evne til selvledelse.

Dermed håper vi å unngå at det som skjedde med Varin, skjer med flere. Nemlig at et stort potensial ikke får muligheten til å utvikle seg på beste måte.

– Sissel